Tanum er en av sentrumsgårdene i Bærum. Ringi, Haug og Grinigårdene kan være skilt ut fra Tanum.
Navnet kommer av "tun" og "heimr", som kan tolkes til "inngjerdet jord". Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord.
Tidligere er navnet skrevet Tuneim, Tanem, Tanumb og Tannum.
Ved gården er det rundt 10 fredede gravhauger, hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det blant annet funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra
300-tallet. Se egen omtale av noen av gravhaugene
Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum.
Gården ble ikke avfolket ved svartedauden (1350).
Mesteparten av gården var i 1625 en del av Nesøygodset. En liten del av gården, kalt Skismarka, var eid av presteskapet i Asker og leid ut. Den lå mellom Tanum og Ringi. Knud Frantzen kjøpte Nesøygodset og Tanum i 1663. Neste eier var Jacob Didriksen som solgte til Anna Krefting på Bærums Verk i 1682. Brukeren, Aksel Knudsen, kjøpte hele Tanum gård i 1718 og ble dermed selveier. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre Tanum og Nordre Tanum.
Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård.
Tanumgårdene har skog i Vestmarka og setret på Tanumvollen.
Begge Tanumgårdene setret først på Tanumvollen i Gupumarka og senere, til omkring 1905, på Grønland.
Tanumgårdene skar is på Stovivannet til ut på 1950-tallet.
Nord for Tanum kirke ligger også "Kjerkesletta", hvor det på 1800-tallet var eksersis- og paradeplass for rekrutter. Der har det også vært stevneplass. Se detaljkart
På toppen av bakkene fra Vøyenenga mot Tanum står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne i 1962. Denne eika står kanskje ikke så lenge. Se detaljkart
Tanum har aldri vært prestegård for Tanum kirke, den funksjonen hadde Bjerke.
Søndre Tanum
Adressen er Tanumveien 132 og 134. (Gårdsnr. 45, Bruksnr. 1)
Som nevnt ovenfor solgte Aksel Knudsen ut den nordre delen fra Tanum i 1730, og ble selv eier av Søndre Tanum.
I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og
600 dekar var barskog. Sigfred og Magnhild Friis hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver,
3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg,
37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker.
I dag (2019) driver gården med gressproduksjon, korn, tømmer og husdyr. Den eies av Kari-Margrete Friis. Hennes slekt har eid Søndre Tanum i flere generasjoner.
Søndre Tanum ble delt i følgende bruk:
Hellerud
Se egen omtale
Fjeldheim
Fjeldheim ble fradelt Søndre Tanum i 1896. Da bodde skomaker Lars Johansen her.
Se detaljkart
Holstkleven
Se egen omtale
Tanumbråtan (Tanum braaten)
Se egen omtale
Sylta (Syltaløkka)
Se egen omtale
Nordre Tanum
Adressen er Tanumveien 136. (Gårdsnr. 45, Bruksnr. 2)
Hans Håkonsen Jong kjøpte den delen av Tanum som ble Nordre Tanum i 1730. Nordre Tanum har deretter vært solgt flere ganger.
1936 ble hovedhuset bygget om. Arkitekt var Arnstein Arneberg. Se bildene ovenfor.
Nordre Tanums smie, badstue og ishus lå nord for Tanum kirke, på østsiden av Tanumveien.
Se detaljkart og bilde ovenfor.
I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og
450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og
1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr,
28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og
0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker.
Senere hadde gården 20 melkekyr og dyrket korn, høy, turnips og Tanumpotet, en helt spesiell potet som liknet Ringerikspoteten. Melkeproduksjonen ble nedlagt på 1970-tallet, da man gikk over til ren kornproduksjon.
I dag (2019) drives og eies gården av Andreas Lie Wessel som er fjerde generasjon Wessel på gården.
Nordre Tanum er delt opp i følgende bruk:
Lagerud
Se egen omtale
Østre Lagerud
Se egen omtale
Lund
Se egen omtale
Østre Lund
Se egen omtale
Høibak
Se egen omtale
Kvikkhytta
Brukes av speiderne.
Se detaljkart
Søbråtan
Se egen omtale
Krokløkka
Krokløkka var en husmannsplass under Nordre Tanum.
Krokeika, som er fredet, har navn ette plassen.
I 1875 hadde de ikke husdyr. De sådde ¼ tønne bygg og satte 2 tønner poteter.
Se detaljkart og bildet ovenfor.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mer om arkitekt Arnstein Arneberg nederst på siden om Svingen.
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus
Søndre og Nordre Tanum
